Språkrådet

5391567848_8a2a82b4d8_mSpråkrådets hovedoppgave er å styrke det norske språket. De skal også ivareta språkmangfoldet i landet. Språkrådet er et fagorgan for språkspørsmål, og gir råd både til statlige organer og til folk flest. På hjemmesiden sin hjelper de blant annet folk med rettskriving og grammatikk, gir råd om språk, og har en side med nyttige fakta om norsk.

Norsk er fortsatt det mest brukte språket i Norge, men presses av engelsk. Engelsk har blitt et viktig språk blant annet innen høyere utdanning, og det er ikke uvanlig at studenter skriver avhandlinger på engelsk i stedet for på norsk. Næringslivet og forskningsmiljøet bruker også stadig mer engelsk i stedet for norsk. Derfor ønsker staten å styrke det norske språket, og vise folk at norsk språk er mer enn bra nok i alle sammenhenger.

Språkrådets ansvar

Språkrådet har ikke bare ansvar for bokmål og nynorsk. De jobber også for å styrke samiske språk, kvensk, romani og norsk tegnspråk, som alle er minoritetsspråk med lange tradisjoner i landet. Andre minoritetsspråk finnes også, og Språkrådet samarbeider med grupper som bruker disse språkene.

Språkrådets viktigste oppgaver er å sikre at det finnes terminologi på både bokmål og nynorsk, slik at samfunnsområder som foretrekker engelsk, skal kunne bruke norsk i stedet. Språkrådet skal også sikre at bokmål og nynorsk dyrkes som levende kulturspråk, blant annet gjennom at de har høy status i språkopplæringen, og brukes i kulturlivet og media.

Språkrådet skal også hjelpe offentlige innstanser å bruke et klart og tydelig språk. De skal fremme rettskrivingen, og sørge for at det offentlige bruker begge målformene i rimelig mengde. Det skal sørges for toleranse for flerspråklig mangfold. Språkrådet ønsker også å fremme og øke språkforståelsen mellom de nordiske landene. De samarbeider blant annet med andre tilsvarende institusjoner i Norden, for å sikre en bedre nabospråkforståelse.

Et aktivt råd

Språkrådet har over 30 ansatte. Styret blir utnevnt av kulturministeren, og består av fire fagråd. Rådene er satt sammen av språkkyndige og engasjerte personer fra alle samfunnslag.

Språkrådet formidler kunnskap om språket og følger opp den offisielle språkpolitikken. De informerer om korrekt bruk av norsk, svarer på språkspørsmål og samarbeider med ulike institusjoner for å styrke bruken av norsk innen næringslivet, utdanning og i forskningsmiljøet. De forvalter også rettskrivingsreglene og følger med på språkutviklingen.

Rapportserien Språkstatus utgis av Språkrådet, og inneholder oppdatert kunnskap om språkpolitiske tilstander i samfunnet. Språkdagen er en årlig konferanse som skal skape debatt og engasjement rundt språket. Språkrådet gir også ut Språkprisen for fremragende bruk av det norske språket i sakprosa.

Språkrådet har en stedsnavnstjeneste som gir råd om skrivemåte av stedsnavn, og jobber for at IKT-produkter skal være på norsk. Blant annet foreslår Språkrådet nye norske dataord. De deler også ut diplom til næringsdrivende som viser godt navnevett. Når utenlandske ord blir tatt inn i språket, foreslår Språkrådet ofte norske stavemåter for ordene, eller kommer med forslag til gode norske ord som kan brukes i stedet for fremmedordene. Språkrådet har hovedansvaret for å godkjenne norske ordbøker og ordlister i skolen, og skal sikre at ordbøkene holder god nok kvalitet.