Politisk kultur i Norge

980xPolitisk kultur er en betegnelse på folkets holdninger til det politiske systemet, partiene, politikerne og politikken.  Den politiske kulturen viser også hvor effektivt det politiske systemet er, og hvor stabilt det er. Et lands politiske kultur defineres av tre holdninger, og fordelingen mellom disse holdningene.

Den første holdningen er den kognitive holdningen. Det vil si folkets kunnskap om politikk. Dette varierer stort mellom ulike land. I noen land vet folk svært lite om politikk, men i Norge lærer de fleste om politikk på skolen, og mange er interessert i politikk. Politikk er også et tema som diskuteres på TV, radio og aviser, slik at folk flest er godt orientert både om politikk generelt og om de ulike politiske partiene.

Den andre holdningen som vurderes er den normative holdningen til folket. Det vil si hvor stor oppslutning den politiske styreformen har, eller hvor liten oppslutning den har. Den politiske styreformen i Norge har stor oppslutning blant folket. Selv om folk klager på politikken noen ganger, er de stort sett enige i styreformen.

Den tredje holdningen som avgjør den politiske kulturen, er den emosjonelle. Det vil si om folket liker eller misliker politikerne, eller innholdet i politikken.
Et omstridt begrep

Begrepet politisk kultur har vært både kritisert og omstridt gjennom historien, særlig blant forskere. Tradisjonelt har politiske forskere fokusert på hendelser og enkeltpersoner, men mange ønsket å forstå hendelsene i en annen vinkel. Man ville forstå handlingene ut fra den underliggende kulturen.

Politisk kultur består også av normer, vurderinger og symboler som omgir politikken og politikerne, og samhandlingen mellom styrende organer og folket, og mellom maktinstitusjoner. Den norske og nordiske politiske kulturen legger vekt på at alle samfunnslag skal være inkludert. Vi har ingen politisk elite. Alle kan bli politikere, og alle kan påvirke politikken.

Holdningen til politikk endret seg stort på 1700-tallet, spesielt på grunn av folkeopplysningen. Det var fortsatt ikke mulig for folk flest å påvirke politikken, men folk begynte å bli interessert i politikk, og bevisst på styresettet. Datidens styre satt langt vekk fra folket, og det føltes vanskelig å påvirke politikken. Likevel begynte det å dukke opp folkelige protester, blant annet fra bøndene.
Dagens politiske kultur

I dag er det mye lettere for folk å påvirke politikken, ikke minst på lokalnivå. Lokalpolitikk og regional politikk gjør at folket føler seg nærmere makten, og føler at de ikke blir styrt fra en elite langt vekk. Dagens politiske system gjør at hvem som helst kan bli politiker. Man trenger ikke å tilhøre eliten for å stille til valg, slik det fortsatt er i enkelte land. Man trenger heller ikke å være en viktig eller betydningsfull person for å påvirke politikken. Alle kan bli hørt.

Nærheten til politikken og politikere, i tillegg til påvirkningsmulighetene, gjør at nordmenn fortsatt har relativt stor tillit til det politiske systemet og politikere generelt. Så lenge de føler at de har påvirkningskraft og føler en nærhet til systemet, føler ikke folk behov for protester eller opprør mot politikerne. Nærhet til politikken virker stabiliserende på systemet.