Norske tradisjoner

Årets første dag er en fridag for mange. Dette er årets første merkedag. De neste merkedagene kommer i februar, med morsdag og fastelavn. Fastelavn markerer starten på den kristne fasten. Selv om mange velger å ikke faste, feires fastelavn med boller og fastlavnsris. Karneval er også populært.

Kvinnedagen markeres 8.mars. Dette er ingen fridag, men mange møter fortsatt opp til tog og markeringer.

Vårens høytider

Påsken er et skille mellom vinter og vår. Noen foretrekker å dra på fjellet for å gå på ski og nyte siste rest av vinteren. Andre forbinder påsken med vår, og foretrekker å dra ut på sjøen, eller nyte påsken hjemme. Påsken er en kristen høytid, og byr på mange fridager. Påsken følger månefasene, og faller på ulike dager hvert år. Påskeegg og påskekyllinger er vanlige dekorasjoner.

Kristi Himmelfartsdag og pinse er fridager, men det varierer hvor mye folk feirer disse høytidene.

1.mai feires i Norge, men den største festdagen om våren er 17.mai. Norges nasjonaldag er populær blant barna. De går i tog, spiser is og pølser, og deltar i leker og konkurranser.

Sommeren og høstens feiringer

Sommerens store feiring er St. Hans, eller midtsommer. Da samles folk rundt store bål, synger, danser og feirer sommerens lyseste netter.

Olsok var tidligere en viktig høytid, men etter reformasjonen ble helgendyrkelse avskaffet. Likevel markeres Norges helgenkonge den 29.juli hvert år.

Mange feirer den kristne høsttakkefesten. Noen har også begynt å feire Halloween, eller den amerikanske høsttakkefesten. I november feires Allehelgensdag (den første søndagen i november) og farsdagen.

Advent og jul

Luciadagen har vært feiret lenge. Nå er feiringen mer begrenset, og dagen feires mest i skoler og barnehager. Lussinatten har lenge vært forbundet med overtro og skumle farer.

Selv om juletreet er en forholdsvis ny tradisjon, pleide nordmenn å dekorere med greiner fra bartrær lenge før den tid. Juletreet skal tradisjonelt dekoreres på julaften. Tidligere var det de voksne som pyntet treet. Barna fikk ikke se treet før det var ferdig. I dag er barna med på å pynte treet. Vanlige dekorasjoner er kuler, kurver, glitter, flagg og hjemmelaget pynt. Mange av dekorasjonene har dypere religiøs mening.

Julen er en høytid som er sterkt preget av tradisjoner. Noen av tradisjonene er religiøse, men andre tradisjoner stammer fra førkristen tid. Julen forbindes med lys og mat. Julebord arrangeres over hele landet, og i selve julehøytiden samler familie og slekt seg til julemiddager og overdådige julefrokoster.

Romjulen var tidligere preget av sammenkomster. Juletrefester er en norsk tradisjon, og før i tiden var det vanlig av barna gikk julebukk. På barnedagen var det også vanlig at barn besøkte hverandre. Tidligere varte julen til tjuendedag jul (13.januar), men i dag vil de fleste si at julen slutter på nyttårsaften.

Andre tradisjoner

Fødselsdagsfeiringer er svært populære i Norge, særlig barnebursdager. Mange barn inviterer hele klassen. Noen feirer hjemme, andre feirer på en restaurant eller i på et aktivitetssted.

Familiebegivenheter som barnedåp, konfirmasjon og bryllup blir feiret. Noen velger kirkelige seremonier, andre velger borgerlige seremonier. Men de fleste feirer viktige dager sammen med nær familie.