Norske kulturlandskap

2788188392_3dd371ea82Et kulturlandskap er et landskap som har blitt helt eller delvis omformet av menneskelig aktivitet. Uttrykket omfatter både jordbrukslandskap, bylandskap og industrilandskap. Noen ganger er skillet mellom kulturlandskap og naturlandskap tydelig, andre steder er grensene svakere. Beitemark, kystlyngheier og slåttemark er eksempler på naturnære kulturlandskap. Fulldyrket jordbrukslandskap er mindre naturnært, og byer og industriområder er svært langt fra naturlandskapet.

Kulturlandskapet har utviklet seg over lang tid, ofte gjennom flere epoker. Kulturlandskapets utvikling henger tett sammen med samfunnsforhold og historie. Gårder på fjellhyller og husmannsplasser vitner om tider med vanskelige kår, da alle ressurser måtte tas i bruk.

Jordbruk og fiskeri

Norge ligger så langt nord at mange planter vokser helt på grensen av det mulige. Under 3 prosent av landet er oppdyrket, og dette arealet er minkende. Mange steder er kulturlandskapet i fare. Det er ikke lenger lønnsomt å dyrke små jordflekker, og de får vokse igjen. Beitingen er sterkt redusert, seterdriften er mange steder nedlagt, og lauving er nesten avskaffet. Alt dette fører til at landskapet vokser igjen. Når det ikke blir beitet eller lauvet, vokser småskogen raskt til. Både landskap i fjellet og i lavlandet er i ferd med å vokse igjen. Dette er en trussel spesielt for planter og enkelte fuglearter.

Fiskeri har også formet kulturlandskapet. Der fisken ble tørket på svabergene, ble torv og vegetasjon fjernet for å lage åpne svaberg til fisken. Da fisken ble saltet, ble saltet liggende på svaberget, og hjalp til å holde vegetasjonen borte. Etter at det ble slutt på å tørke fisk utendørs, har denne typen kulturlandskap blitt sjeldent, men det blir gjort forsøk på å bevare enkelte slike landskapsområder.

Beiting på holmer og småøyer er også et forsøk på å holde kulturlandskapet åpent, og bevare kystlyngheier og beitemark. Dette er spesielt viktig for planter, insekter og for fugler som trenger det åpne landskapet under hekkingen.

Andre kulturlandskap

Bygninger er også en viktig del av kulturlandskapet. Alt fra rester av gamle bosetninger til nyere bygninger setter sitt preg på landskapet. Gruvedrift og industri har endret landskapet flere steder. Gruvedrift etterlater seg både inngrep i landskapet og fyllinger eller slagghauger. Før dynamitten kom, ble det også brukt trær til å lage kull, noe som førte til at store områder ble avskoget.

Både i tidligere tider og i mer moderne tid, har vannkraft endret landskapet. Tidligere var demningene små, og kraftverkene var begrenset til små møller. Men i dag kan hele daler være fylt med vann, noe som fører til store landskapsendringer. Andre ting som former landskapet er høyspentledninger og veier. Hytteutbygging har også påvirket landskapet mange steder.

Det urbane landskapet er det landskapet som ligger lengst vekk fra naturlandskapet. Der er svært lite av det opprinnelige landskapet igjen, og det meste er menneskeskapt. I byområder er til og med parkene menneskeskapt.

I det siste har det blitt mer fokus på gjengroing av kulturlandskapet. Når landskapet ikke blir vedlikeholdt, vokser det igjen svært raskt, og fører til at arter som har levd i det åpne landskapet, ikke lenger klarer seg. Dermed risikerer man å miste mange arter.