Norsk nettindustri – innenlands og utenlands

Staten – en fare for samfunnet

dator1Ja, vi må takke staten for det smarte bruket av oljepengene. Ja, vi må takke staten for velferdssamfunnet de har bygd opp. Men nå som ting faktisk fungerer glatt og folk flest har mer enn nok å rutte med, er det ikke på tide å la nordmenn gjøre som de vil med pengene sine? Er det ikke på tide å åpne Norge for utenlandske investeringer, for registrering av utenlandske selskap som per dags dato ikke skatter til landet vårt selv om de opererer med norske kunder? Utallige inntekter går oss hus forbi på grunn av trangsynt lovgivning som politikerne nekter å gi slipp på. Se bare på alle de ulike nettbaserte firmaene som har Norge i fokus – nordmenn kjøper utallige tjenester på nett, og bruker langt mer penger per hode online enn de fleste andre nasjoner, men mange av de nekter å registrere virksomheten sin her i landet. De fleste kan ikke registrere seg her i det hele tatt, på grunn av lite gjennomtenkte forbud og strenge lover. De resterende vil ikke åpne kontor i Norge på grunn av de skyhøye skattene for næringsvirksomhet og det utrolig innviklede byråkratiet man må igjennom. Verken i Sverige, Danmark eller i aller høyeste grad Storbritannia støter nettindustrien på like store utfordringer som her i Norge. Er det slik vi vil fortsette? Være blant verdens rikeste land, men samtidig være lukket for omverdenen? Det er på tide at staten viker litt unna, slutter å begrense gründere og åpner dørene til Norge. En gigantisk pengeflom venter på å innta landet, men så lenge staten fortsetter å klamre seg fast til sine konservative holdninger vil vi ikke se ett rødt øre av disse pengene.

Norskspråklig nettindustri

Norge er et ekstremt lukrativt marked for diverse tilbydere av tjenester og produkter på nettet. Nordmenn liker komfort, og kjøper gjerne ting på nettet, uten å gå ut hjemmefra. Både Amazon og eBay er veldig populære nettsider her hjemme, utallige nordmenn har bestilt seg varer fra disse to gigantiske portalene. Dessverre vil verken Amazon eller eBay registrere seg i Norge, nettopp på grunn av det overdrevne byråkratiet og de skyhøye skattene man må betale. Hvem vil betale over 40 % i skatt når man selger digitale produkter på nett, uten noen form for produksjon eller fysisk butikk? Så har man pengespill, der nordmenn kan tjene penger på diverse underholdende nettsider. Siden alle pengespill er forbudt i Norge, går staten glipp av milliarder av kroner i inntekter årlig. Nordmenn kan både tippe, spille casinospill og tjene penger på binære opsjoner online, alt dette i trygge omgivelser hos aktører med EU-lisens. Samtidig har disse selskapene null sjans å registrere seg i Norge og må derfor drives fra våre naboland i stedet. Pengespill og odds på finansmarkeder er altså mer lønnsomt å drive fra utlandet, selv om de retter seg mot det norske markedet. Norge kunne raskt og enkelt fulgt eksemplene fra Sverige og Danmark, som allerede håver inn skattepenger fra de diverse aktørene. For øyeblikket står det dog bom fast, selv om pokerlag har blitt lovlige å organisere. Forhåpentligvis vil staten til slutt se fordelene med å åpne opp landet vårt – dette vil være starten på et nytt Norge, et nytt Norge som tillater folk å være så frie som de bare ønsker.

Nettindustri etablert i Norge

Norge har veldig innviklede lover for hvilke tjenester og produkter man kan selge her i landet, og hvilke som i aller høyeste grad er forbudt. Det er dette som skremmer aktører vekk fra å registrere seg i Norge, selv om en rekke nettbaserte selskap har landet vårt i fokus. Selskaper som Netflix og Spotify hadde null problemer med å åpne kontorer i Norge, for deretter å tilby lokalbefolkningen sine lukrative tjenester. Begge disse betaler nå skatt i Norge, og vil nok utvikle seg i høy fart videre. Tidal er en alternativ tjeneste for strømming av musikk online som også har base i Norge. Siden det er snakk om online virksomhet som ikke reguleres av staten, går disse selskapene en god fremtid i møte. Hvorfor kan vi ikke åpne opp for alle andre også, slik at nordmenn kan være trygge på at den statlige reguleringen av de norskregistrerte selskapene er i orden?