Norsk historie: 1900-tallet

3409743773_e06c2c1518_mFram til 1814 var Norge en del av Danmark. Mellom 1814 og 1905 var landet i union med Sverige. Unionsoppløsningen i 1905 gjorde Norge til et uavhengig land. Norge fikk sin egen kongefamilie, og ble anerkjent som egen nasjon. Danske prins Carl tok navnet Haakon, og ble Norges nye konge, etter at en folkeavstemning ga stort flertall for kongedømme. Kongen kom til landet sammen med dronning Maud og lille kronprins Olav.

Nasjonsbygging var veldig viktig de første årene. Samfunnet utviklet seg fra et bondesamfunn til et industrisamfunn. Utvandringen til USA fortsatte langt inn på 1900-tallet. Under første verdenskrig erklærte Norge seg nøytralt, og unngikk dermed å bli innblandet i konflikten.

I mellomkrigstiden var økonomien og politikken ustabil og skiftende. Landet ble styrt av ulike mindretallsregjeringer, og både Norge og andre europeiske land opplevde antidemokratiske strømninger. Men den demokratiske tradisjonen i Norge lot seg ikke dempe av verken dårlig økonomi, høy arbeidsledighet eller antidemokratiske krefter.

Årene 1939 til 1945

Norge erklærte seg nøytralt igjen i 1939, men ble likevel angrepet av tyske tropper 9.april 1940. Kong Haakon ble bedt om å overgi seg, men nektet. Kongen, kronprinsen og regjeringen måtte flykte. De ble angrepet under flukten, men klarte å komme seg til England. To måneder etter invasjonen, hadde tyskerne kontroll over hele landet. Blant de siste stedene tyskerne tok kontroll over, var Hegra festning. Soldatene i festningen kunne holdt ut lenger, men overga seg for å hindre at tyskerne straffet lokalbefolkningen.

Mange drev aktiv motstand mot tyskerne, men folk flest måtte finne seg i å bli styrt av Tyskland og rikskommissær Josef Terboven. Alle politiske partier, bortsett fra Nasjonal Samling, ble forbudt, og både presse og kulturlivet ble underlagt strenge sensurlover. Norges regjering ble ledet av Vidkun Quisling. Radioapparater ble beslaglagt, men mange klarte å gjemme apparater, og kunne lytte til sendingene fra London.

Russland angrep tyskerne i de nordlige delene av Norge i 1944. Norge fikk sin frihet tilbake 8.mai 1945, da Tyskland overga seg. De russiske troppene trakk seg frivillig ut av Norge, og 7.juni 1945 kom kongen tilbake til Norge.

Tiden 1945 til 1970

Norge opplevde sterk vekst etter andre verdenskrig. De sosiale strukturene i samfunnet endret seg. Folk følte et sterkt fellesskap, og ønsket å bygge landet sammen. Regjeringen la vekt på å bygge en ny industristat, velferdsstaten ble utviklet, og Norge ble et sosialdemokratisk samfunn.

Norge var fortsatt et av Europas fattigste land, men dette endret seg da det ble funnet olje på norsk sokkel 23.desember 1969. Oljeproduksjonen startet i 1971, og forandret Norge gradvis til et rikt land. Samtidig ville stortinget at rikdommene skulle komme innbyggerne til gode, og ønsket sterk statlig kontroll over ressursene. Senere opprettet de det som i dag kalles Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond.

Starten av 1970-tallet ble preget av EF-kamp og folkeavstemning. Kvinnekampen sto også sterkt på 1970-tallet. Fra 1980-tallet og til i dag har det norske samfunnet vært ganske stabilt, uten store omveltninger. Regjeringer har skiftet. Etter en høyrebølge på 80-tallet, ble Arbeiderpartiet igjen dominerende i norsk politikk.