Minoritetsspråk i Norge

361563162_37a4b4e51d_mMinoritetsspråkgruppene i Norge deles inn i tre grupper; de samiske språkgruppene, andre nasjonale minoriteter og innvandrere. Andre nasjonale grupper er mindretallsbefolkninger som har lang tilknytning til landet, uten at de kan kalles urfolk. I denne gruppen finner man jøder, kvener, rom og romanifolk, og skogfinner.

Den samiske språkgruppen deles inn i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Kvenene snakker hovedsakelig finsk/kvensk, romani og romanes snakkes av rom og romani, og norske jøder snakker moderne hebraisk.

Innvandringsgruppene er av varierende størrelse, og snakker mange ulike språk. Noen er flyktninger, andre er asylsøkere, og noen kommer til Norge for å jobbe. Barn av disse regnes også som innvandrere, i tillegg til ektefelle og slektninger som kommer inn i landet ved familiegjenforening. Til sammen regner man med at disse gruppene snakker 150 språk.

Antall språkbrukere

Brukerne av samisk og språkene til andre nasjonale folkegrupper er vanskelig å anslå i antall. Det er ingen klare holdepunkter for hvem som skal regnes til de ulike gruppene. Innvandringsgruppene er lettere å anslå i antall, ettersom det finnes statistikk over disse. Mange barn av innvandrere har byttet til norsk, og behersker ikke minoritetsspråket, men det store flertallet av både første og andregenerasjon snakker minoritetsspråket.

Anslagsvis er det mellom 10 000 og 20 000 samisktalende i Norge. Det store flertallet av disse snakker nordsamisk. Lulesamisk snakkes av omtrent 500 personer, mens sørsamisk er et sterkt truet språk, som bare snakkes av noen hundre personer.

Det finnes mellom 10 000 og 15 000 kvener i Norge, men bare rundt 2000 av disse snakker kvensk/finsk til daglig. Norsk romani snakkes av et varierende antall personer, fra noen hundre til noen tusen. Romani snakkes av rundt 300-400 personer.

Det jødiske samfunnet i Norge består bare av rundt 1100 personer. Noen få av de eldre snakker jiddisk, mens noen hundre snakker moderne hebraisk.

Lovbeskyttelse av minoritetsspråk

De samiske språkene har sterkest beskyttelse etter norsk lov. I forvaltningsområdet for samiske språk, er språket likestilt med norsk, og samiske elever har rett til opplæring i eget språk også i samiske distrikter utenfor forvaltningsområdet.

Norge har også undertegnet den europeiske rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som skal gi dem vern mot diskriminering, og mulighet til å bevare sin kultur, sin egenart og språk. Gruppene kan søke om midler blant annet til slike formål.

Kvenene har en spesiell stilling blant nasjonale minoriteter, og dersom det er minst tre elever med kvensk bakgrunn på en skole i Troms eller Finnmark, kan de kreve opplæring i finsk. Staten gir også tilskudd til opplæring i finsk i videregående skole.

Elever med andre morsmål enn norsk og samisk har rett til morsmålsopplæring, fagopplæring i to språk og særskilt norskopplæring til de har lært nok norsk til å følge den vanlige undervisningen. Denne loven gjelder for grunnskolen, og skal gi elever med begrenset norskkunnskap den første lesetreningen på morsmålet. Senere kan morsmålsundervisning gis som valgfag i ungdomsskolen, i tillegg til at de kan få tospråklig undervisning til de kan nok norsk. Både i grunnskolen og på videregående kan elever med andre morsmål enn norsk og samisk kan følge læreplanen i norsk som andrespråk fram de til kan tilstrekkelig norsk.