Hva er kulturarv?

42658-464171371823159Kulturarven er den historiske plattformen et samfunn er bygget på. Kulturarv handler både om kulturminner, fornminner, mat, musikk, kunst, litteratur, dans, håndverk og tradisjoner. Mange andre ting inkluderes også i begrepet kulturarv. Gamle bygninger er en del av kulturarven, det samme er ting som bunader, seterdrift og nasjonale høytider. Språket og bruksgjenstander er også en del av kulturarven, og mange kulturelle verdier er immaterielle verdier.

Hva kulturarv er, avhenger litt av hvem man spør. Det er nettopp derfor dette begrepet er så vanskelig å definere. Det alle er enige om, er at kulturarven er viktig for et lands identitet. Gjennom rotfeste i egen tradisjon, blir et samfunn bedre rustet til å møte andre kulturer. En person som har rotfeste i egen kultur, og føler at egen kultur er verdifull, vil også være mer åpen i møtet med andre kulturer. Kulturvern skaper trivsel, og gjør folk trygge på seg selv, som igjen gjør samfunnet robust, åpent og tolerant.

Verdensarvlisten

I 1972 laget UNESCO en liste over viktige kulturelle steder verden over. Disse stedene kalles Verdensarvlisten, og lister opp steder der kulturarven er ekstra godt ivaretatt. Flere norske steder er med på denne listen.

Kulturarven og kulturbegrepet generelt er veldig bredt og omfattende. Norges kulturarv består både av det norske og det samiske, i tillegg til nyere innflytelser fra utlandet. Kulturarven omfatter alt fra gamle fornminner fra de første bosetningene i landet til moderne kunst og litteratur. Rester av bosteder, helleristninger og andre fornminner er en del av kulturarven, det samme er nyere tradisjoner som har fått en fast plass i folks liv.

Mange forbinder kulturarven med det nasjonalromantiske. Under nasjonalromantikken ble det typisk norske framhevet i kunst og litteratur, for å bygge en egen, norsk identitet. Denne norske identiteten ble svært viktig da landet løsrev seg fra Sverige. Da ble det viktig å vise hva som var typisk norsk, og gjøre nordmenn stolte av sin egen fortid og sin egen kultur. Slik kunne nordmenn føle at de både hadde sin egen historie og sin egen kultur, og dermed fortjente å være et selvstendig, uavhengig land. Kulturarven ble brukt til å bygge opp en nasjonal stolthet hos et folk som hadde vært i union med nabolandene i mange århundrer.

Kulturarvens mangfold

Kulturarven forbindes ofte med høykultur, som stavkirker, mektige kunstverk eller berømte bygninger. Men kulturarven omfatter også de små hverdagslige tingene, tradisjoner som har gått i arv i århundrer. Norge har blant annet svært mange håndverkstradisjoner, og særnorske musikkstiler og musikkinstrumenter. Kulturarven omfatter både rikmannskunst og det man kan kalle fattigmannskunst. Fattigfolk hadde ikke råd til malerier eller fin kunst på veggene, men ofte hadde de rosemalte gjenstander hjemme. Både prektige byggverk og kirker, og fattigslige husmannsplasser regnes i dag som kulturminner.

Norsk kultur har alltid vært påvirket av impulser fra utlandet. Vikingene brakte med seg mye kunnskap fra utlandet, og norske sjøfolk reiste verden rundt. I dag kommer verden til oss, og med den kommer nye innflytelser og påvirkninger. Dette har ført til nye diskusjoner om hva den norske kulturarven er, og hvordan den skal bevares.