Den norske kunstens historie

Den norske kunsten har alltid vært påvirket av impulser utenfra, og har fulgt trendene fra andre land i Europa. Tegninger på fjellvegger regnes som Norges eldste kunstverk. De eldste av dem kan dateres til rundt år 5000 f.Kr. Tegningene utviklet seg gradvis, fra enkle omriss av dyr, til mer intrikate former i bronsealderen. Helleristninger regnes også som kunstverk.

Først på 400-tallet begynte man å skjære ut dyrefigurer i tre og stein. Mange av motivene viste rovdyr, særlig ørner, ulver og slanger, og noen ganger ble dyrene blandet sammen til fantasidyr. Båter og gjenstander fra Vikingtiden viser at det var vanlig å dekorere med dyrefigurer. Tidlig på 1000-tallet ble mange av de hedenske dyremotivene byttet ut med kristne motiver, men flere av stavkirkene har utskjæringer av dyr. Drager var et spesielt populært motiv. Steinskulpturer var svært vanlig på 1200-tallet, og Nidarosdomen er et av de beste eksemplene på dette.
Kirkelig kunst

I Middelalderen var kristne motiver dominerende, særlig skulpturer av Maria og barnet og Hellig Olav. På 1400-tallet kom det også mye importert kirkekunst, som malte alterskap. Få malerier er bevart fra den tidlige tiden, selv om det finnes gotiske kalkmalerier i flere gamle kirker.

Utover 1600-tallet var det meste av kunsten fortsatt kirkekunst. Altertavler og prekestoler ble rikelig dekorert. Enkelte treskjærere laget også kunst til bruk i hjemmene. På 1600-tallet var det svært få norske malere. De fleste malerne i Norge kom fra utlandet. Men på 1700-tallet begynte det gradvis å bli flere norske kunstnere. Både kirken og borgerskapet ønsket utsmykning og malerier. Rosemalingen oppsto også på denne tiden.

Kunsten på 1800-tallet

På 1800-tallet fikk kunstnerne friere rammer. Tidligere malte de mest portretter på bestilling, nå kunne de male motiver de selv ønsket, og deretter selge dem. Portrettmalerier ga fortsatt god inntekt, men da fotografiet dukket opp, foretrakk mange å benytte det nye mediet når de skulle bli foreviget.

Fra 1820-tallet var landskapsmaleriet dominerende. Høyromantiske malerier ble brukt til å forme den norske identitetsfølelsen. Kunstnere som Dahl, Fearnley, Balke, og senere Tidemand og Gude framhevet det særnorske landskapet og skildret folkelivet. Andre malere fra den romantiske perioden var Cappelen, Hertervig, Nielsen, Collett og Isaachsen.

Det var først den neste generasjonen av malere som ble utdannet i Norge. De viktigste malerne i denne generasjonen var Wentzel og Munch. Wentzel malte naturalistiske bilder som skulle være like detaljrike som fotografiet, mens Munch malte impresjonistiske bilder. Han regnes som en av de viktigste impresjonistiske malerne, også internasjonalt.

Norsk kunst i nyere tid

På 1890-tallet søkte mange norske kunstnere seg ut av landet, og ble mer internasjonale i stilen. Maleriene ble mer abstrakte. På starten av 1900-tallet var norsk kunst preget av fransk kunst, der komposisjon og koloritt ble fremhevet som det viktigste.

Etter den tid har norsk kunst omfattet de fleste stilarter. Kvinnelige kunstnere hadde tidligere få muligheter. Det var greit at kvinner malte, men det skulle bare være til bruk hjemme. Kvinner skulle ikke tjene penger som kunstnere. Dette har heldigvis endret seg, og i dag er det svært mange kvinnelige norske malere. Norges mest kjente maler er likevel Edvard Munch.